添加的内容 删除的内容
(修改自此处;原许可:CC BY-SA 3.0[网站升级迁移]) |
(我来啦, replaced: 東 → 东 (3), 員 → 员 (2), 內 → 内, 連結 → 链接, 參考文獻 → 参考文献, 國 → 国 (4), 開 → 开 (2), 學 → 学 (5), 參 → 参 (2), 會 → 会 (5), 與 → 与 (3), 間 → 间 (8), 語 → 语 (82), 麥 → 麦 (4), 溝通 → 沟通 (2), 愛 → 爱, 主義 → 主义, 歐 → 欧 (3), 調 → 调 (2), 馬 → 马, 習 → 习, 賓 → 宾, 見 → 见, 來 → 来 (6), 對 → 对 (2), 動 → 动, 爾 → 尔 (4), 發 → 发 (2), 詞 → 词 (7), 譯 → 译 (6), 羅 → 罗 (2), 圖 → 图, 線 → 线, 稱 → 称 (2), 區 → 区 (8), 為 → 为 (4), 於 → 于 (2), 種 → 种 (3), 數 → 数, 據 → 据, 議 → 议, 舉 → 举, 標 → 标 (2), 點 → 点, 維 → 维, 鄉 → 乡, 達 → 达 (3), 實 → 实, 際 → 际, 蘭 → 兰, 頭 → 头, 倫…) |
||
第1行: | 第1行: | ||
{{unreferenced|time=2019-04-14T14:32:16+00:00}} |
{{unreferenced|time=2019-04-14T14:32:16+00:00}} |
||
{{noteTA |
{{noteTA |
||
|1=zh-cn:语法;zh-hk:文法;zh-tw:文法; |
|1=zh-cn:语法;zh-hk:文法;zh-tw:文法;语法=>zh-tw:文法; |
||
|2=zh-cn:单词;zh-hk: |
|2=zh-cn:单词;zh-hk:单词;zh-tw:单字;单词=>zh-tw:单字; |
||
}} |
}} |
||
{{Infobox language |
{{Infobox language |
||
第17行: | 第17行: | ||
| fam3 = [[北日耳曼语支]] |
| fam3 = [[北日耳曼语支]] |
||
| fam4 = 西/东斯堪的纳维亚 |
| fam4 = 西/东斯堪的纳维亚 |
||
| nation = {{NOR|Norway}}<br>[[北 |
| nation = {{NOR|Norway}}<br>[[北欧理事会]] |
||
| agency = [[挪威 |
| agency = [[挪威语言委员会]] |
||
| iso1 = no |
| iso1 = no |
||
| iso1comment = — 挪威语<br /><code>nb</code> — 书面挪威语<br /><code>nn</code> — 新挪威语 |
| iso1comment = — 挪威语<br /><code>nb</code> — 书面挪威语<br /><code>nn</code> — 新挪威语 |
||
| iso2 = nor |
| iso2 = nor |
||
| iso2comment = — 挪威语<br /><code>[[ISO639-3:nob|nob]]</code> — 书面挪威语<br /><code>[[ISO639-3:nno|nno]]</code> — 新挪威语 |
| iso2comment = — 挪威语<br /><code>[[ISO639-3:nob|nob]]</code> — 书面挪威语<br /><code>[[ISO639-3:nno|nno]]</code> — 新挪威语 |
||
<!-- |
<!-- 过时参数 | SIL = NRR/NRN --> |
||
| lc1 = nor | ld1 = 挪威语 |
| lc1 = nor | ld1 = 挪威语 |
||
| lc2 = nob | ld2 = 书面挪威语 |
| lc2 = nob | ld2 = 书面挪威语 |
||
第33行: | 第33行: | ||
| vitality = |
| vitality = |
||
}} |
}} |
||
'''挪威 |
'''挪威语'''({{lang|no|'''norsk'''}}),是[[日耳曼语族]]的一个分支,普遍通用于[[挪威]],是挪威的[[官方语言]]。挪威语与[[瑞典语]]和[[丹麦语]]十分相似,所以这三种语言的人可以互相沟通。由于丹麦语从十六世纪至十九世纪期间一直是挪威地区的标準[[书写语言]],以致近代的挪威语发展一直都受著[[爱国主义]]、城乡隔閡以及[[挪威文学史]]的争议所影响。 |
||
[[挪威 |
[[挪威语言衝突|根据挪威法律和政策]],现行的挪威语有两套书写形式,分别是“[[书面挪威语]]”({{lang|no|bokmål}},又称'''挪威博克莫尔语''')和“[[新挪威语]]”({{lang|no|nynorsk}},又称'''尼诺斯克挪威语''')。两种书写挪威语的形式分别温和地代表著保守和激进的书写表达方式。[[书面挪威语]]和[[新挪威语]]还有他们非官方的版本,分别称为[[国家挪威语]]和[[高地挪威语]]。 |
||
== |
== 历史 == |
||
挪威 |
挪威语是从古诺尔斯语发展出来。它与丹麦及瑞典地区的语言分别不大。事实上,维京商人促使了古诺尔斯语在[[俄罗斯]]及[[欧洲]]各地散布。公元872年,[[哈拉尔一世]]统一了[[挪威]]。当时开始使用[[卢恩字母]]。 |
||
== 字母 == |
== 字母 == |
||
挪威语字母有29 |
挪威语字母有29个。挪威语和[[丹麦语]]十分相似,而它们也使用相同的字母。 |
||
{{Alphabet da}} |
{{Alphabet da}} |
||
第116行: | 第116行: | ||
|- |
|- |
||
! [[正写法]] |
! [[正写法]] |
||
! [[Help: |
! [[Help:国际音标|国际音标]] |
||
|- |
|- |
||
| a |
| a |
||
第175行: | 第175行: | ||
== 使用情況 == |
== 使用情況 == |
||
在小 |
在小学和初中裏,大约85.3%接受书面挪威语的教育,而14.5%则接受新挪威语的教育。而到了初二,学生则要同时学习两种语言。在挪威的433个政区裏,161个宣布他们希望使用书面挪威语与中央政府沟通,116个希望使用新挪威语,其餘的,即156个表示中立。在挪威的4549份刊物当中,92%使用书面挪威语,8%使用新挪威语。 |
||
== 方言 == |
== 方言 == |
||
挪威 |
挪威语方言通常被分为四块方言区:北挪威方言(nordnorsk)、中部方言(trøndersk)、西部方言(vestlandsk)和东部方言(østnorsk)。有时候内地方言(midlandsmål)和南部方言(sørlandsk)会被视为第五和第六个方言区。这些方言的使用者通常能互相理解对方,但不同方言仍有独特的口音、文法、单字和句法。 |
||
[[File:Norwegian dialects.PNG|右|缩略图|挪威方言分布 |
[[File:Norwegian dialects.PNG|右|缩略图|挪威方言分布图]] |
||
=== 方言 |
=== 方言语法 === |
||
==== 未 |
==== 未来式 ==== |
||
未 |
未来式在不同地区有不同用法 "他要去旅行": |
||
: ''Han kommer/kjem til å reise.'' |
: ''Han kommer/kjem til å reise.'' |
||
: ''Han blir å reise.'' |
: ''Han blir å reise.'' |
||
第192行: | 第192行: | ||
: ''Han skal reise.'' |
: ''Han skal reise.'' |
||
==== 句法 ==== |
==== 句法 ==== |
||
不同方言有不同的句法。 |
不同方言有不同的句法。举例来说,问句不一定要以“疑问词”(如何、哪里、甚么、誰……)开头。 |
||
''Hvor mye er klokken?''( |
''Hvor mye er klokken?''(书面挪威语) / ''Kor mykje er klokka?''(新挪威语),直译:时间多少?即为“几点了?”可以用不同的形式表达: |
||
* ''E klokka mykje?''(直 |
* ''E klokka mykje?''(直译:时间很多吗?)(强调“时间”) |
||
* ''E a mytti, klokka?''(直 |
* ''E a mytti, klokka?''(直译:很多吗,时间?)(强调系动词“是”) |
||
* ''Ka e klokka?'' (直 |
* ''Ka e klokka?'' (直译:时间是甚么?) |
||
* ''Ka klokka e?'' (直 |
* ''Ka klokka e?'' (直译:时间是甚么?)(倒裝),“时间”可以用另外一个单字表达,''Ke ure' e?'' |
||
* ''Å er 'o?'' (直 |
* ''Å er 'o?'' (直译:她是甚么?) |
||
==== 不同方言的人 |
==== 不同方言的人称代名词 ==== |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
|- |
|- |
||
! 地 |
! 地区 || 我 || 你 || 他 || 她 || 它 || 我们 || 你们 || 他们 |
||
|- |
|- |
||
| |
| 书面挪威语 || Jeg|| Du || Han || Hun || Det || Vi || Dere || De, dem |
||
|- |
|- |
||
| 新挪威 |
| 新挪威语 || {{Not a typo|Eg}} || Du || Han || Ho || Det || Vi, me || De, dykk, dokker || Dei |
||
|- |
|- |
||
| 挪威 |
| 挪威东南部 || Jé, jè, jei || Du, ru, u || Hæn, hænnom (dative) || Hun, ho, hu, ha, a, henner || Det || Vi, oss, øss, æss, vårs || Dere, ere, døkk, dø || Dem, rem, 'rdem, em, døm, dom |
||
|- |
|- |
||
| 西部和南部 || {{Not a typo|Eg}}, e, æ, æg, æi, æig, jeg, ej, i || Du, dø, døø, døh, || Han, an, ha'an || Hun, ho, hu, hau, hon, u || Det, da, d' || Vi, me, mi, mø || Dere, då(k)ke, dåkkar, dåkk, de, derr, dåkki, dikko(n), deke, deko, || De, dei, dæ, di, di'i |
| 西部和南部 || {{Not a typo|Eg}}, e, æ, æg, æi, æig, jeg, ej, i || Du, dø, døø, døh, || Han, an, ha'an || Hun, ho, hu, hau, hon, u || Det, da, d' || Vi, me, mi, mø || Dere, då(k)ke, dåkkar, dåkk, de, derr, dåkki, dikko(n), deke, deko, || De, dei, dæ, di, di'i |
||
|- |
|- |
||
| 特 |
| 特伦德拉格和北部 || Æ, æg, i, eig, jæ, e, {{Not a typo|eg}} || Du, dæ, dø, u, dæ'æ || Han,Hanj, hin, hån || Hun, hu, ho, a || Det, da, dæ, e, denj, ta || Vi, åss, oss, åkke, me, mi || Dåkk, dåkke, dåkker, dåkkæ, dere, ere, dykk, di || Dei, dem, dæm, 'em, di, r'ej |
||
|} |
|} |
||
==== 不同方言的所有格代名 |
==== 不同方言的所有格代名词 ==== |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
|- |
|- |
||
! 地 |
! 地区 || 我的 || 你的 || 他的 || 她的 || 它的 || 我们的 || 你们的 || 他们的 |
||
|- |
|- |
||
| |
| 书面挪威语 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans || Hennes || dens, dets || Vår || Deres || Deres |
||
|- |
|- |
||
| 新挪威 |
| 新挪威语 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans || Hennar || Rarely used. When used: dess || Vår || Dykkar || Deira |
||
|- |
|- |
||
| 挪威 |
| 挪威东南部 || Min, mi, mitt, mø || Din, di, ditt || Hans, hannes, hanns, hass || Hennes, henners, hun sin, hos, hinnes || Dets, det sitt || Vårs, vørs, vår, 'år, våres || Deres, døres, || Dems, demmes, demma, demses, dem sitt, dommes |
||
|- |
|- |
||
| 西部和南部 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans, hannes,hannas, høns, hønnes || Hennes,hons, hos, høvs, haus, hennar, hen(n)as || nonexistent or dens, dets || Vår, 'år, våres, våras, åkkas, åkka, aokan(s) || Deres, dokkars, dokkar, dåkas, dekan, dekans || Demmes, dies, dis, deisa, deis, daus, døvs, deira, |
| 西部和南部 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans, hannes,hannas, høns, hønnes || Hennes,hons, hos, høvs, haus, hennar, hen(n)as || nonexistent or dens, dets || Vår, 'år, våres, våras, åkkas, åkka, aokan(s) || Deres, dokkars, dokkar, dåkas, dekan, dekans || Demmes, dies, dis, deisa, deis, daus, døvs, deira, |
||
deira(n)s |
deira(n)s |
||
|- |
|- |
||
| 特 |
| 特伦德拉格和北部 || Min, mi, mitt, mæjn mett || Din, di, ditt, dij, dej'j || Hans, Hannjes, hanses, hannes, hanner, hånner || Hennes, hennjes, hunnes, henna, huns || Dets, det sitt || Vår, våkke, vår', våres, vårres || Deres, dokkers, dokkes, 'eras || Dems, demma, dæres, dæmmes, dæmmers |
||
|} |
|} |
||
== 文法 == |
== 文法 == |
||
{{see also|挪威 |
{{see also|挪威语文法}} |
||
== |
== 书写语言 == |
||
{{Main| |
{{Main|书面挪威语|新挪威语}} |
||
就像其他 |
就像其他欧洲语言,挪威语有一个官方的諮询的委员会——挪威语言会({{lang|no|Språkrådet}})——挪威文化部決定和认可挪威语官方的文法、拼法和词语。 |
||
== 例子 == |
== 例子 == |
||
以下通 |
以下通过几个例句来对比书面挪威语和新挪威语。列表中还加入了其他的[[北日耳曼语支]]和[[西日耳曼语支]]的例句。 |
||
{| class=wikitable |
{| class=wikitable |
||
第249行: | 第249行: | ||
! colspan=5 | 例句 |
! colspan=5 | 例句 |
||
|- |
|- |
||
! 我 |
! 我来自挪威。 || 他叫甚么名字? || 这是一匹马。 || 彩虹有很多颜色。 |
||
|- |
|- |
||
| [[丹 |
| [[丹麦语]] ||rowspan=3 | Jeg kommer fra Norge || Hvad hedder han? || rowspan=3 | Dette er en hest || rowspan=2 | Regnbuen har mange farver |
||
|- |
|- |
||
| [[ |
| [[国家挪威语]] || rowspan=2 | Hva heter han? |
||
|- |
|- |
||
| [[ |
| [[书面挪威语]] || Regnbuen har mange farger |
||
|- |
|- |
||
| [[新挪威 |
| [[新挪威语]] || rowspan=2 | Eg kjem frå Noreg || rowspan=2 | Kva heiter han? || rowspan=2 | Dette er ein hest || Regnbogen har mange fargar/leter<br>Regnbogen er mangleta |
||
|- |
|- |
||
| [[高地挪威 |
| [[高地挪威语]] || Regnbogen hev mange leter<br/>Regnbogen er manglìta |
||
|- |
|- |
||
| [[古 |
| [[古诺尔斯语]] || Ek kem frá Noregi || Hvat heitir hann? || Þetta er hross/Þessi er hestr || Regnboginn er marglitr |
||
|- |
|- |
||
| [[冰 |
| [[冰岛语]] || Ég kem frá Noregi || Hvað heitir hann? || Þetta er hestur/hross || Regnboginn er marglitur |
||
|- |
|- |
||
| [[法 |
| [[法罗语]] || Eg eri úr Noregi/Norra || Hvussu eitur hann? || Hetta er eitt ross/ein hestur || Ælabogin hevur nógvar litir/ Ælabogin er marglittur |
||
|- |
|- |
||
| [[瑞典 |
| [[瑞典语]] || Jag kommer från Norge || Vad heter han? || Detta är en häst || Regnbågen har många färger |
||
|- |
|- |
||
| [[古英 |
| [[古英语]] || Ic cume fram Norwegan || Hwat hatþ he? || Þis is hors || Se regnboga hæfð manige hiw |
||
|- |
|- |
||
| [[德 |
| [[德语]] || Ich komme aus Norwegen || Wie heißt er? || Dieses (Das) ist ein Pferd || Der Regenbogen hat viele Farben |
||
|- |
|- |
||
| [[荷 |
| [[荷兰语]] || Ik kom uit Noorwegen || Hoe heet hij? || Dit is een paard || De regenboog heeft veel (vele) kleuren |
||
|- |
|- |
||
| [[南非 |
| [[南非语]] || Ek kom van Noorweë af || Wat is sy naam? (Hoe heet hy? - more archaic and formal) || Dit is 'n perd || Die reënboog het baie kleure |
||
|- |
|- |
||
| [[西弗里斯 |
| [[西弗里斯语]] || Ik kom út Noarwegen || Hoe hjit er? || Dit is in hynder || De reinbôge hat in protte kleuren |
||
|- |
|- |
||
|} |
|} |
||
== |
== 参考文献 == |
||
{{reflist}}{{reflist}} |
{{reflist}}{{reflist}} |
||
== |
== 参见 == |
||
* [[挪威 |
* [[挪威语语法]] |
||
* {{Link-en|挪威文化|Culture of Norway}} |
* {{Link-en|挪威文化|Culture of Norway}} |
||
== 外部 |
== 外部链接 == |
||
* [https://www.ntnu.edu/norwegiancourse 挪威科技大 |
* [https://www.ntnu.edu/norwegiancourse 挪威科技大学挪威语线上课程 (NTNU)]{{Dead link|date=2018年8月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |
||
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-CN 使用Google自动将挪威语翻译成简体中文] |
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-CN 使用Google自动将挪威语翻译成简体中文] |
||
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-TW 使用Google自动将挪威语翻译成繁体中文] |
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-TW 使用Google自动将挪威语翻译成繁体中文] |
||
* [https://wiki.ucl.ac.uk/display/ScanStuds/Norwegian+Grammar 挪威 |
* [https://wiki.ucl.ac.uk/display/ScanStuds/Norwegian+Grammar 挪威语语法]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |
||
* [http://www.101languages.net/norwegian/grammar.html 挪威 |
* [http://www.101languages.net/norwegian/grammar.html 挪威语字彙]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |
||
* [http://exploringnorwegiangrammar.cappelendamm.no/ 挪威 |
* [http://exploringnorwegiangrammar.cappelendamm.no/ 挪威语课程]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |
||
* [http://mylanguages.org/learn_norwegian.php 挪威 |
* [http://mylanguages.org/learn_norwegian.php 挪威语单字]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |
||
{{日耳曼 |
{{日耳曼语族}} |
||
{{日耳曼 |
{{日耳曼语族历时}} |
||
[[Category:挪威 |
[[Category:挪威语]] |
||
[[Category:北日耳曼语支]] |
[[Category:北日耳曼语支]] |
||
[[Category:以重音 |
[[Category:以重音计时的语言]] |
||
[[Category:主 |
[[Category:主谓宾语序语言]] |
||
[[Category:屈折 |
[[Category:屈折语]] |